Appelsiner som lønn og mocktails

Etter publiseringen av forrige innlegg ble det faktisk sommer i Bayeux. Hvem skulle trodd jeg hadde en slik makt over naturen? Vi feiret med norske grillpølser hos Mina og Hedda. 

Etter en del dårlige råd om grillopptenning fra blant annet meg, tok samen Mathilde over ansvaret for grillen, og etter et par timer, litt frustrasjon og mye røyk var det faktisk mulig å få stekt de elskede pølsene våre. En fin kveld som egentlig skulle være min siste i Bayeux på en liten stund. 

Forrige uke fikk jeg vite at jeg hadde kyssesyken. Jeg har gått rundt og vært syk i over to måneder nå, så det var greit å få vite hva det var. Men samtidig så er det ingen medisiner mot viruset. Det eneste jeg kan gjøre er å vente på at kroppen min fikser seg selv, og det er veldig frustrerende. Jeg har lite peiling på hva som skjer på skolen, og det er kun to måneder til eksamen.

Egentlig skulle jeg vært på min siste seksjonsferie akkurat nå, på Korsika, men dit kunne jeg ikke dra på grunn av formen min. Og ikke klarte jeg å reise hjem til Vadsø fredag morgen heller. Så her sitter jeg da i Bayeux alene (noe som i grunnen går helt fint, siden jeg kan gjøre alt i mitt eget tempo). Det er så fantastisk kjipt å måtte avlyse noe jeg har gledet meg til i nesten tre år. Korsikaturen er sammen med Alpeturen én av to aktivitetsferier vi blir lovet når vi begynner på videregående i Frankrike, med aktiviteter som klatring, canyoning, padling og snorkling på øya som ligger midt i Middelhavet. Kan trøste meg med at det er omtrent likt vær på Korsika og i Bayeux, i det minste.

Ble innkalt som hushjelp i Huset i dag. Hedda hadde glemt å ta ut av vaskemaskin før hun dro til Korsika i morges, og jeg måtte komme til unnsetning før alle klærne ble råtne. I betaling fikk jeg én og en halv appelsin. Fornøyd med dagens arbeid satt jeg meg i sola til jeg ble så varm at jeg måtte inn for å kjøle meg ned.

Bli-frisk-mat! Økologisk salat og Rørholts beste limonade namnam

I morgen skal jeg til Anaïs for å være hos hennes familie i noen dager.

Kan det bli sommer snart?

Dagen etter jeg skrev det forrige innlegget følte jeg meg litt bedre, i alle fall på formiddagen, og ble med Mina, Hedda, Mathilde, Oda og Odd til strandbyen Arromanches hvor de skulle ta sin første russeknute. De skulle ta gullpinnen ved å duppe litt i den engelske kanal før 1. april. Med forbud fra alle hold fra å bade, ble jeg fort ansatt som fotograf og ble gitt fotoapparat og mobiltelefoner i hytt og vær. Og badet gjorde de, på en strand som ble brukt under landgangen i Normandie på D-dagen i 1944.

Mathilde, Hedda, Oda, Mina, og Odd har gjennomført gullpinnen (bading før 1. april)! // Le premier défi de russ est fait! On s'est baigné avant le mois d'avril! :)
Posted by Les Russ de BX 2015 on 28. mars 2015

Glade var de i alle fall da det var over. 

Denne helga har det jo vært påske, med den ene fridagen som følger med her i Frankrike. I den anledning inviterte vi til påskebrunsj andre påskedag, og alle terminalene, Ragnhild som besøker Mina, og Erlend, vår kjære assistent fra førsteklasse, var samlet i stua vår med mye god mat. Noe som var heller artig var at sikkert halvparten av påleggene som lå på bordet var importert fra Norge. Det viser at det er i kulinariske paradis som Frankrike at patriotismen er størst. 

En produktiv formiddag var det også, vi fant nemlig russenavn til hele gjengen. Dåpen skal være i Rouen den 18. april sammen med russen som går der. Det er hittil kun to av oss som har fått russeutstyret, men håpet om at resten av pakkene finner veien til Bayeux i tide lever sterkt.

Her kommer et bilde av Oda som står over senga mi og gir meg dagens notater og diverse ark hun har fått av lærere. Håper jeg kommer meg på skolen snart, for nå er det ikke mange uker igjen til bac-uka, en uke med eksamener i alle fag som bestemmer hvilken karakter jeg går ut med etter tre års skolegang i Frankrike. Hadde jo vært greit å få det til bra.

Og når jeg snakker om slutten av skolegangen min her nede kan jeg jo si at jeg har litt problemer med å finne ut hva jeg skal til høsten. Akkurat nå heller det mot sivilingeniørstudier på NTNU, enten innen fysikk og matematikk, nanoteknologi eller energi og miljø (må finne rett kombinasjon av gøy, mulighet til å redde verden og noe jeg kan jobbe med resten av livet). Brøyter meg gjennom nettsidene til NTNU, diskusjonsfora og blogger for å bestemme meg. Det er hardt å ha så mange valgmuligheter man får med fransk baccalauréat, altså!

Men det frister jo helt klart også å sette av et år til oppdagelse av verden. Gleder meg i alle fall til å gjøre noe nytt. Og for å komme tilbake til overskriften: det er kaldt her.

Min siste mars i Bayeux

HAHA, du trodde kanskje jeg ikke kom til å skrive noe mer her inne? Det trodde ikke jeg heller. Faktum er at jeg er syk, og har vært det helt siden jeg var på vinterferie i Lille og Brussel i februar. Ikke så veldig gøy, og enda mindre siden jeg ikke vet hva som er galt. 

Etter noen uker hjemme i leiligheten. begynte jeg å gå lei av mer eller mindre alle sysler jeg klarte å holde på med. Først sov jeg hele tiden. Jeg oppdaget at det faktisk finnes grenser for hvor mye man kan sove på et døgn. Jeg fortsatte med TV-serier, og så blant annet nesten hele House om igjen. Livet til hundrevis av forskjellige fiktive tv-karakterer interesserte meg ikke uendelig, og handlingen i tv-serier føler jeg bare er laget for å kunne vare lenge. Jeg så tre-fire filmer om dagen. Ble bergtatt av The Theory of Everything og begynte å lese Stephen Hawkings A Brief History of Time. Interessen min for stjerner, universet og fysikk ble vekket og jeg søkte på astronomistudiet på UiO. Sånn har det fortsatt. For noen dager siden begynte jeg å spille sjakk for første gang, og det mot en femårig Magnus Carlsen. Og i dag blogger jeg.

Under er et bilde av meg utenfor Brussel som forteller resten av norskseksjonen hvordan Brussel ble en by og hvilke språk som snakkes der. Dro tilbake til Lille og hotellet en time senere, så fikk dessverre ikke sett noe av byen selv, men håper de andre tenkte litt på det jeg hadde sagt da de vandret mellom ølbarer og vaffelkaféer.

Mamma kom heldigvis på besøk på lørdag. (Nå ble jeg så sliten at jeg ikke orker å skrive mer. Publiserer uansett.)

Bussblogg

Akkurat nå sitter jeg, resten av Bayeux' norskseksjon, Norges konsul i Caen og kona hans på en minibuss i full fart på vei mot Rouen. Vi skal se en fremføring av Olavsoratoriet, en opera som handler om livet til Olav den hellige, for å markere at det er 1000 år siden Olav den hellige ble døpt i Rouen, noe Aftenposten faktisk publiserte en artikkel om tidligere i dag.

Jeg og Oda gleder oss til middag.

Tallrekker og komplekse tall?

Jeg har min andre matteprøve i tredjeklasse i morgen. Om jeg klarer meg godt på denne også (fikk i likhet med en del andre i klassen min 19 av 20 på den forrige) kan jeg og mattelæreren min være venner selv om jeg bare har levert to og en halv av totalt fire innleveringer i år.

Å være på godfoten med mattelærerne mine har alltid vært min greie så nå sitter jeg faktisk og øver til en matteprøve, noe jeg så godt som aldri gjør. Ofte ser kanskje over kvadratsetninger og noen formler rett før prøven, men mer har jeg aldri klart. Kommer forresten aldri til å lære meg kvadratsetningene om jeg ikke henger de på dodøra snart.

Jeg har minst åtte timer matte i uka i år, og jeg elsker det. Jeg har valgt å spesialisere meg innen matte i år, noe som gjør at mattekarakteren min vil telle enda mer på eksamenskarakteren min og at jeg får to timer ekstra i uka med grubling over matteproblemer for spesielt interesserte. Beste valget jeg noen gang har tatt. 

Nå skal jeg fortsette å skrive ned alle formler og regler jeg har lært siden begynnelsen av året på små ark i kartong, sånn at jeg har noe å øve på før matteprøver og eksamener fremover.

ps jeg har også filosofiprøve i morgen men læreren elsker meg allerede så hvem bryr seg? 

Glede er bedre i Frankrike

Jeg vil gjerne få rette en takk til mamma, pappa, kantinedamene, Marco, Pailloten, og spesielt han som glemte å sette på håndbrekket på bilen sin en sommernatt i Vadsø og fant bilen sin i havet, for at jeg har klart å åpne denne råtne bloggen igjen. 

En som virkelig ikke fortjener noen takk er datamaskinen min som etter nesten tre år med noe varierende funksjonalitet ligger på dødsleiet. Den trenger en del hvile og betenkningstid noe jeg gir den ved å begrense bruken til maksimum én dag i uka. 

Oppsummering av fire måneder av livet mitt.

1. Hedda og jeg dro på helgetur til Paris for å komme unna alt som minnet om eksamensøving og for å få med oss noen fantastiske artister på en koselig festival kalt We Love Green. Etter en dag på festivalen skjønte vi at vi ikke kunne innta noen som helst form for drikke om vi skulle klare å få med oss alt i løpet av dagen: du måtte stå i kø en halv time om du skulle kjøpe øl og dokøen (som førte til utedo i tre som måtte fylles med sagflis etter bruk, dette var tross alt en klimanøytral festival der strømmen til lysshowet kom fra solcellepanel plassert på festivalområdet) var en time lang. Vi fikk med oss Lorde på første rad dehydrerte og på tom mage og stilte oss i den korteste køen vi fant for å kjøpe oss noe middag. Køen var selvfølgelig mer enn lang nok til at man klarte å få inn en aldri så liten venteøl og etter et halvt glass øl gikk alkoholen til hodet mitt. Ce fut une bonne soirée. Ikke drikk på tom mage, kjære lesere.

2. Møtte kong Harald, trenger jeg si mer? 3. Mina og Hedda, herregud takk for juni. 4. Rørholt, et av de fineste stedene på jord.

Etter en legendarisk sommer i Vadsø dro jeg og Hedda på en like legendarisk chartertur til Rhodos der jeg ble forelsket i verdens mest fullkomne matrett: gyros. Tsatsikikebab, jeg sier ikke mer.

Mamma og mormor kom heldigvis på besøk for å mate meg se på byen og sjekke hvordan jeg hadde det her.

Mormor var så snill å sponse en tur for meg til Lyon for å tilbringe en helg med min beste ven Anna. Tusen takk.

Del to: Hvordan livet til Taran Ruge er nå.

Jeg skjønner jo at jeg ikke kan komme hjem etter tre år i Frankrike uten å bli sett på som en ordentlig vinkjenner, så for å forberede meg på dumme spørsmål fra mine erkenorske venner har jeg valgt å dykke inn i vinens hemmeligheter ved å prøve det meste og noen ganger også moderere inntaket slik at jeg kanskje kan huske hvilke viner det er verdt å drikke igjen. Eller så kan jeg jo bare bruke mobilkameraet som huskelapp. Her er vin i tre forskjellige farger som jeg tydeligvis syns er verdt plass på minnekortet mitt. 

Ellers blir dagene mine brukt på litt, men ikke alt for mye lekser, tvangskos fra Mathilde, togturer med best outfit og uttallige samtaler om løst og fast med verdens beste jenter fra verdens beste norskseksjon. Filmer og serier kan jeg dessverre nå se på tv'en med min kjære Chromecast siden Netflix endelig har nådd Frankrike. 

Og til alle som lurer (ingen) så har jeg ikke fått noen fransk kjæreste. 

Vet ikke hvorfor?

Unnskyld for mengden bilder fra SnapChat i dette innlegget, men jeg er avhengig. Jeg har franske venner også  altså men litt kleint å skrive om de på et språk de ikke skjønner.

Regnskyen

Vel, jeg kan jo kanskje begynne med å si at andreklasse i Bayeux var litt vanskelig for meg. Kjedelig og deprimerende blogginnlegg kommer nå: Jeg ble syk hver tredje uke store deler av vinteren, noe som førte til at jeg hang så langt etter med prøver, innleveringer og notater fra timene at jeg fikk lyst til å synke ned i et hull i bakken bare ved tanken på alt jeg hele tiden burde ha gjort. 

Jeg har alltid hvert opptatt av å gjøre lærere fornøyde med arbeidet mitt, bidra med noe nyttig og gjerne utfordre noe som gjør at selv om det kan virke som om jeg alltid bare har seilt gjennom skolen uten noe særlig innsats og fått gode karakter kastet etter meg bare fordi jeg er så heldig å ha et hode som passer veldig fint i skolen. 

Men i Frankrike er det ikke som på skolen i Norge, der jeg kunne være borte  i et halvt år uten noen store konsekvenser siden jeg fikk kunnskap som var nyttig på skolen via andre kanaler gjennom hele livet: norsk og global historie, samfunnsfag og geografi. Her i makronens hjemland måtte jeg sette meg inn i en flere hundre år gammel nasjonallitteratur på to år, hvorav det første for det meste gikk med til å lære et helt nytt språk, for å kunne stå på to eksamener i fransk der tekster fra 1500-tallet kan dukke opp. Og det hjelper ikke akkurat å si at du var litt syk og ikke hadde tid til å gjøre alt når du får spørsmål på en muntlig eksamen når du får intrikate spørsmål om en av de mer enn 20 tekstene du har studert gjennom skoleåret. Og i vinter fant jeg ut at jeg aldri kunne komme med noe jeg var fornøyd med.

Så jeg bestemte meg for å drite i fransken. Og mange andre fag i samme slengen. Jeg hadde det gøy i helgene, hørte meg gjennom seks Harry Potter-lydbøker, så hele Breaking Bad og andre serier jeg helst ikke vil nevne tittelen på fordi de er så dårlige og brukte uendelig mye tid på å ikke gjøre skolearbeid. Jeg fikk middelmådige karakterer i nesten alle fag noe som gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet overfor lærerne som jeg følte jeg ikke hadde gitt nok (dette var selvfølgelig helt uten mening, lærerne var jo fornøyde med resultatene mine).

Men, hei, jeg kom meg gjennom première med gode resultater til eksamener jeg ikke hadde øvd noe aktivt på, noe jeg kanskje bør lære av og si til meg selv at selv om jeg ikke gir alt jeg kan så kan det bli ganske bra. Jeg har det i alle fall veldig bra nå og er veldig glad for at jeg valgte å fortsette eventyret i Frankrike selv om jeg hadde hatt det mye enklere på skole i Vadsø. Regnskyen som fulgte etter meg i hele première er jo borte, jeg er ferdig med fransk!